Muttus fortelling om Norge i 2050

Gjennom Muttus linse ser vi veien mot SKIFTs fortellingen om et bærekraftig 2050 som tusenvis av små innovasjonsprosjekter som gjør at vi lykkes, snarere enn én stor transformasjon til et grønt skifte.

Forutsetningene for å lykkes i 2050 for samfunnet og næringsliv er at både små og store bedrifter lykkes med innovasjons og endringsprosesser. Det vil være nye produkter og tjenester som gjør at Norge tar opp kampen med næringslivet i Europa, og Europa med USA og Asia. Og i 2050 er det de som var unge/nye entreprenører i 2025 som har kunnskapen som trengs. For felles for alle prosjekter som lykkes - uavhengig av størrelse er en essensiell innsatsfaktor – nemlig riktig kompetanse til riktig timing.

Muttu er støttet av Innovasjon Norge for å bidra til flere innovative prosjekter ved å bidra i skjæringspunktet mellom midlertidige kompetansebehov og samfunnsnyttige prosjekter – ved å koble kunnskapsressurser med behovet for omstilling.

I dag gjør vi dette gjennom vår plattform – hvor både oppstartsbedrifter, SMBer, ideelle organisasjoner, sosiale entreprenører og etablerte selskaper får tilgang til den spesialiserte kompetansen de trenger for å gjennomføre endring, som; teknologi, design, markedsføring, bærekraft, strategi og forretningsutvikling. Muttus eneste kriterium er at prosjektet har en tydelig samfunnsnytte ved seg.
Noen eksempler på samfunnsnytten skapt hittil er:

• Kvist Solutions fant teamet de trengte gjennom et team av interns med gryende interesse for design, teknologi og gründerskap. Sammen lagde de digitale produkter for Norges fremste miljøsertifisering av bygg, BREEAM.
• Grammatistés, en startup som lagde en KI-språklæringsapp for å integrere flyktninger bedre gjennom norskopplæring fant ekspertisen de trengte og innenfor sine budsjetter hos kompetansehuset, Capra.
• Sensor Innovation, en scaleup som motvirker fuktskader i bygg fikk prosjektstøtte fra SIVA for å gjennomføre et prosjekt med eksperter fra Variant som tok samfunnsansvar og halverte prisene sine.

Muttus fortelling om Norge i 2050

Når vi i 2050 ser tilbake på de siste tiårene, er det tydelig hvordan ett enkelt konsept forandret måten Norge innoverte på.

2022-2025: Fra frustrasjon til innovasjon

Alt startet i en utfordrende tid for norske gründere. En omfattende investortørke hadde lammet oppstartsmiljøene, og usikkerhet rundt exit-skatt preget alle samtaler mellom gründere. De velkjente utfordringene med manglende tilgang på kapital og kompetanse bremset innovasjonstakten ytterligere. Det var i denne konteksten at behovet for en ny type aktør ble tydelig – en som kunne gi grobunn for de innovative og samfunnsnyttige prosjektene Norge trengte mest. Da ideen om Muttu ble født, tok det ikke lang tid før 35 av de mest fremoverlente kompetansehusene forpliktet seg til å levere tusenvis av timer til startup-pris for å fostre innovasjon og ta samfunnsansvar.

2030: Klimakrise møtte innovasjonskraft

Ved inngangen til 2030-tallet stod Norge ved et kritisk veiskille. Klimamålene var ikke nådd, og ekstremvær hadde skapt en ny bevissthet om behovet for rask omstilling. De 100 største selskapene hadde forpliktet seg til bærekraft, men manglet verktøyene for rask innovasjon og implementering. I dette landskapet ble bærekraft det tyngst vektede kriteriet i alle anbudsprosesser. Bedriftene tok nå samfunnsansvar av nødvendighet, og Muttu hadde vokst frem som en nøkkelaktør som fasiliterte nye samarbeidsmodeller og skapte et sterkt fellesskap for prosjektgjennomføringer mot grønn omstilling.

2040: Superintelligens møtte samfunnsansvar

Da superintelligens ble et faktum rundt 2040, endret spillereglene seg igjen. I en verden der alle hadde tilgang til ekspertkompetanse, oppstod det raskt en overflod av produkter og tjenester. I dette mylderet ble det paradoksalt nok enda vanskeligere å samle kreftene rundt positiv samfunnsutvikling. Men Muttu stod fortsatt støtt og hadde nå samlet den kritiske kompetansen som trengtes for å lykkes med å skape samfunnsnytte i hele Europa.

2050: Visjonen ble virkelighet

Når vi nå står her i 2050, ser vi at innovasjonsbehovet ikke er uttømt, men summen av alle de små prosjektene har tatt oss dit vi måtte for å skape et levbart samfunn. Språkmodellene har fjernet barrierene mellom mennesker på flukt. Matteknologien sørger for lokal og økologisk mat til alle. Industrien har lykkes med omstillingen til miljøvennlige energikilder. Og viktigst av alt – mennesker har blitt mer sammensveiset gjennom nye sosiale strukturer. Det var ikke de store sprangene, men mengden av mindre innovasjoner som gjorde forskjellen. Muttu var katalysatoren som gjorde det mulig. 🚀